Erfaringer etter 4 mnd

Nå er det lenge siden siste innlegg, tenkte det da ville være på tide å skrive noe igjen.

Har nå vært eier av nåværende bil i litt over 4 måneder, og tenkte å skrive litt om erfaringene så langt.

Feil / mangler som har oppstått

- Lakkslipp på panser

- Slitte bremseklosser foran og bak

- Sensitiv parkeringssensor foran og bak

 

Med andre ord, lista er ganske kort. 

Lakkslippet på panseret har jeg fått utbedret. Dette er et kjent problem for disse bilene fra da de var nye. Verkstedet informerte om at mange bileiere har fått nytt panser på garanti. Så heldig var nok ikke jeg, grunnet at lakkgarantien var utgått på min bil. Siden jeg hadde bruktgaranti fra Møller, måtte jeg innhente et pristilbud fra merkeverksted for å få utbedret dette. Jeg fikk først et pristilbud på bytte av panser, noe som straks viste seg å være en uaktuell løsning, da prisforlangende for dette arbeidet var kr 23 500. Løsningen ble å innhente pris fra et frittstående lakkeringsverksted. Dette var betydelig mer spiselig for Møller bil, siden kostnaden var knappe 3500 kr.

Når det gjelder parkeringssensorene, har jeg inntrykk av at man må regne med noe sensitivitet ift skitt og annet støv. Dette utgjør ikke noe stort problem for meg i praksis, men er likevel verd å nevne. 



 

Varmeapparatet har også sine utfordringer når temperaturen passerer 10 minusgrader. Da klarer ikke varmeapparatet å levere nok varme til å holde kupeen varm, forøvrig et ikke helt ukjent fenomen som blant annet politiet i Gudbrandsdalen erfarte på kalde vinterdager med deres tjenestebiler. Det skal sies at det gode gamle trikset med papplate foran radiatoren er uprøvd, dette er jo et tiltak som er like relevant idag som før i tida. I min forrige bil som hadde bensinmotor, var ikke dette noen nødvendighet. Dette pga motoren avga tilstrekkelig med overskuddsvarme slik at varmeapparatet leverte godt med varme hele tiden. 

Ellers så er det verd å nevne at EA-189 oppdateringen nettopp er utført. For de uinnvidde, betyr dette oppgradering software tilhørende motorstyringen, som er et direkte resultat av dieselgateskandalen.

På denne kontrollen ble det også avdekket at alle bremseklossene måtte byttes. Sluttsummen ble på  6000 kr, noe som jeg oppfatter som alt annet enn en hyggelig pris. Heldigvis stilte Møller bil Gjøvik som garantihaver opp og refunderte deler av beløpet, til tross for at garantien egentlig var gått ut. Slikt skaper fornøyde kunder, noe som alle forhandlere og verksteder er avhengige av for å ikke miste kunder.Jeg var naturlig nok meget fornøyd med å få slik god service, særlig når verkstedet Sulland Harstad antydet at slitte bremseklosser sannsynligvis ikke ville bli innvilget på bruktgarantien.

Godt å se at også Møller  kan sette kunden i fokus.

 

Ellers er bilen nå passert 200 000 km, og bærer på ingen måte preg av dette. Forbruket ligger på ca 0,65 ved blandet kjøring uten bruk av webastovarmer. Dersom webastovarmeren brukes, går det naturligvis med mer diesel, noe som ikke framkommer av forbruksmålingen i kjørecomputeren. Hvis man har brukt webastovarmeren, og kontrollregner forbruket når man har fylt full tank, vil man oppleve et stort avvik nettopp pga dette.

Til nå er bestenoteringen på forbruket målt til 0,52, som ble oppnådd iløpet av 21 kjørte mil mellom Tromsø og Bjerkvik. Kontrollregning av forbruket, viste at resultatet kjørecomputeren hadde kommet fram til, viste seg å være korrekt.

Alt i alt, så er jeg i alle fall fornøyd.

 

DAB i bil

Det nærmer seg slukking av FM nettet, noe som skal skje i løpet av 2017. Først ut er Nordland fylke, der FM nettet slukkes allerede fra 1. januar.

Hva er DAB? Enkelt og greit digital radio. DAB står for Digital Audio Broadcasting.

Har akkurat DU forberedt din bil for slukking av FM nettet da?

Det finnes flere løsninger på dette, både rimelige og dyre. Men det som uansett er temmelig sikkert, er at biler på dagens brukmarked som har fabrikkmontert DABradio, utvilsomt blir sett på som betydelig mer attraktive enn de som ikke har det.

Om man kjøper flunkende ny bil idag, er det meget uklokt å ikke krysse av for DABradio. Forklaring på det, skulle vel være unødvendig....

Hvordan løsninger finnes i dagens marked for å kunne motta DAB signaler i bil?



 

Det finnes heldigvis flere typer løsninger, både billige og mindre billige løsninger sådan. Mange biler fra år 2000 eller nyere, har bilstereo som er integrert i bilen og bilens systemer. Dette vanskeliggjør, om ikke umuliggjør, å bytte ut hele hovedenheten. Det er nok mange bileiere i denne kategorien, og for denne kategorien bileiere, vil DAB-adapter være en god løsning. Slike adaptere er mulig å anskaffe fra ca kr 700,- eller mer. Et eksempel på slike adaptere, er Tiny Audio, som er et adapter som monteres på dashbordet, evt midtkonsollen. Ut ifra diverse produktomtaler, skal dette være kurant å montere selv. Om lydkvaliteten er bra eller ikke, har jeg derimot ingen erfaring med.

Det vil nok sannsynligvis være flere som synes at en slik DAB-adapter gjør alt annet enn å pynte interiøret i bilen...og det kan jeg godt være enig i. Da er det bra at det finnes DAB utstyr som kan monteres skjult. Fordelen med dette, er at man da benytter original betjening, som f eks rattbetjening, for de som har multifunksjonsratt. Men det koster en del mer, kr 3190,- hvis du kjøper et system med navn AutoDAB fra www.bilkomponenter.no.

Det er jo selvsagt også mulig å kjøpe ny hovedenhet til bilen, dvs ny radio/cd spiller med innebygd DAB tuner, sagt på en annen måte.

Dette er som regel kostbart, men likevel det som mest sannsynlig vil gi best opplevd kvalitet. Kommer litt tilbake til dette senere i teksten...

 



 

I min bil har jeg original fabrikkmontert hovedenhet med navn RNS510 med navigasjon, men uten DAB, slik bildet viser. Derfor ble løsningen å montere tuner fra AutoDAB. Systemet fungerer bra såfremt DABdekningen er bra. Men i mitt hjemlige distrikt, vil jeg påstå at DABdekningen er høyst variabel. Det gir seg naturlig nok utslag i lydkvaliteten. Men systemet er veldig brukervennlig, i og med at det er mulig å bruke samme betjeningspanel som før. Men etter litt prøving og feiling, har jeg klart å finne en svakhet. Når AutoDABtuneren er påslått, er det ikke mulig å benytte knappene på multifunksjonsrattet for å skifte sang når man spiller CD eller MDI via USB. Når det er sagt, er det kun 2 knappetrykk som skal til for å slå av AudoDABsystemet, men det er viktig å være klar over denne "bivirkningen", ellers ser man fort 1000lappene fly....



 

Det går for øvrig an å kjøpe RNS 510 med DAB for ettermontering. Kostnaden for dette, vil nok skremme de fleste, da en slik enhet koster kr 32 990.....

Det må likevel legges til at det er fullt mulig å få en ny hovedenhet med DABradio, produsert av anerkjente leverandører som Pioneer, Kenwood, Sony, Clarion ++ til en betydelig lavere pris enn 32 990. Ulempen med dette, er at diverse funksjoner i bilen, som illustreres på skjermen, som f eks setevarme, klimaanlegg++ ikke vil kunne fungere på en 3.parts bilstereo, samt at noen vil vektlegge den helhetlige estetikken.

Uansett hvilken løsning man velger, er det viktig at DABantennen monteres riktig. Ny antenne må man nemlig ha, da en FM antenne ikke vil kunne motta DAB signal. Dette vil ha stor betydning for signalstyrken. Ifølge monteringsanvisninger, er den ideelle montering mest mulig vertikal. Jeg registrerer likevel at mange antenner blir montert i frontruta...

Da håper jeg at dette innlegget bidro til evt oppklaringer om uklarheter rundt DAB.

 

Utvendig belysning

Den mørke årstiden er i gang, noen ser mørkt på den, andre ser mye lysere på den. Særlig om vi tar det bokstavelig. Naturligvis er det da snakk om bilens utvendige belysning, en av de absolutt mest kritiske faktorene ved mørkekjøring. Noen biler har gode lys originalt, andre har det ikke.

På dagens biler, er det flere typer belysning som er i bruk. Det tradisjonelle halogenlyset er fortsatt i bruk, selv om det blir færre og færre nybiler som leveres med dette. Fordelen med halogenlys, er at pærene er ikke koster all verden, samt at pæreskift på mange biler er mulig å gjøre selv. Det må likevel legges til at det finnes biler idag, der der er særdeles vanskelig å bytte pærer på egen hånd, noe som medfører at man må oppsøke verksted for å få skiftet pærer. I motsatt ende av skalaen, finner vi Ford, som på en del av deres modeller, har utviklet en enkel løsning for pæreskift. Det går ut på at hovedlyktene kan løsnes ved å fjerne 2 bolter, noe som forenkler pæreskift betydelig.

Xenon blir mer og mer vanlig på dagens biler. Selv om langt fra alle nybiler har dette som standardutstyr, er det mange som velger å krysse av for dette på ekstrautstyrslisten. Dette er høyst forståelig, da xenonlys gir betydelig bedre lys kontra halogenlys.

Det skilles for øvrig mellom xenon og bi-xenon. Førstnevnte begrep brukes ofte om biler som har xenon i nærlysene og halogen i fjernlysene, bi-xenon betyr at det er xenon i både nær- og fjernlys. Lyset skapes ved såkalt gassutladning, dvs 2 høyspente elektroder som reagerer med en nøytral gass inni pæra.

Ulempen med xenonlys, er rett og slett kostnader. Selv om det finnes pærer i alle prisklasser, er de likevel betydelig dyrere
 enn halogenpærer. Det er heller ikke like enkelt å bytte slike pærer selv, og man må i så fall vite hva man gjør dersom man skal gjøre det på egenhånd. Hvis ikke, risikerer man å få flere tusen volt i seg...en god pose karameller rett og slett. Og hvis man først bytter pærer, anbefales det å bytte på begge sider samtidig. Hvis man bytter pære kun på en side, vil man oppleve fargeforskjell.

Et lite utvalg nybiler idag, kan også leveres med LEDlys. Dette lyser enda kraftigere enn xenon igjen, og kan i rette mengder nesten gi tilnærmet dagslys. Pærene er rimelige og har en levetid som fort kan tilsvare bilens levetid.

Den største nyvinningen innen lys de senere år, er det nåværende Mercedes S-klasse som har stått for. Dette er første bil uten tradisjonelle lyspærer. Istedenfor har den mer enn 300 dioder

Uansett hvilken belysning en bil er utstyrt med fra fabrikk, så vil det alltid være noen som ikke synes det er godt nok. Og da går man til anskaffelse av ekstralys. Slike lys finnes i mange varianter, alt fra tradisjonelle bøttelys til små mikroskopiske lyskastere, til LEDbar. Hva folk velger, avhenger i stor grad av hva som kler den enkelte bil. På vanlige personbiler er det mest vanlig med små ekstralys og LEDbar av estetiske årsaker, på varebiler, pickuper, suv'er og andre større kjøretøyer er det mest vanlig med store bøttelykter, gjerne i kombinasjon med lysbøyle i aluminium da dette oftest er mest kledelig. Det er uten tvil vel anvendte penger å investere i ekstralys hvis man ofte kjører på veier uten gatelys, samt fare for elg. Det som uansett er viktig ved montering av ekstralys, er at man holder seg innenfor regelverket. I hovedsak betyr det 2 ekstralys (for kjøretøy inntil 3,5 tonn) og at referansetall på ekstralys + hovedlys ikke overstiger 100.

Men om man er misfornøyd med bilens belysning, kan man jo starte med å kontrollere lykteglassene. Ved kjøring på f eks saltet vei, vil dette skitne til lykteglassene. Bare det å rengjøre skitne lykteglass, vil utgjøre en betydelig forskjell. Matte lykteglass, kan behandles med vidundermiddelet Autosol, noe som også gi bedre lys. En løsning som kan gi bedre lys, og som koster mindre enn 100 kr.

 

Det er også mulig å oppdrive uoriginale xenonkit, som bygger om bilens originale halogenlys til xenonlys. Dette gir naturlig nok bedre lys men er likevel ulovlig. Møtende bilister vil oppleve å bli blendet av dette. I tillegg er det slik at xenon i hovedlys, krever automatisk nivåregulering. Derfor vil man oppleve å bli betydelig mer blendet av uoriginale xenonlys, selv på nærlys, sammenlignet med fabrikkmonterte xenonlys.

På min bil, er det fabrikkmontert bi-xenon samt 2 stk Hella bøttelykter med krommet kappe. Denne kombinasjonen gir et fortreffelig bra lys, Jeg syntes først bøttelyktene så litt voldsomme ut, men nå synes jeg det ser utrolig tøft ut, nesten litt type UP-style...,😉 Har tidligere ment at ekstralys på nyere personbiler gjør alt annet enn å pynte fronten. Jeg er føler meg ikke like overbevist om det lengre.....



 

Et fenomen som gjenoppstår hver høst og vinter, er feil bruk av lys. Dette gjelder særlig tåkelys. Mange bruker tåkelys i kombinasjon med nærlys, i håp om å se bedre. På toppen av det hele, er det flere som av samme årsak bytter ut tåkelysets halogenpære med LEDpære. Hva kan man si om dette?

Jo, dette er naturligvis ulovlig, og kvalifiserer til kr 2000,- i bot dersom du blir stoppet av politiet. At tåkelys gir bedre lys, er en placeboeffekt. Man får riktignok mer lys ca 1 meter foran bilen, noe som gjør at blikket rettes mot feil sted. Dermed opplever man ingen lysmessig gevinst, det eneste man oppnår, er at blikket flyttes, noe som selvsagt ikke er heldig. Blikket skal rettes langt frem, ikke rett foran bilen. Ved å bytte ut halogenpærer med LEDpærer, oppnår man riktignok skarpere lys, men siden reflektoren er den samme, vil spredningen av lyset ikke utvides. På toppen av det hele, er det særdeles ubehagelig å møte andre biler i mørket, som kommer mot deg med 4 stk nærlys istedenfor 2. Og hvis det i tillegg er våt vei, blir man fort ytterligere blendet, og farlige situasjoner kan oppstå. Mange har misforstått poenget med tåkelys kan det virke som. Poenget med tålelys, er ikke at man som bilist skal se bedre, men derimot lettere bli sett av motgående trafikk i tåke og tett snøvær.

Det kan med andre ord konkluderes med at det syndes mye med feil lysbruk. Men det gjelder ikke bare feil bruk av tåkelys, men også manglende nedblending til parklys når bilen står i ro. Alt for ofte, har jeg opplevd at folk står parkert på avkjørsler, busslommer og lignende uten å ha blendet ned til parklys. Alle som vært gjennom leksjonen mørkekjøring da de tok førerkortet, vet hvor viktig det er. Hvis man står ved siden av en bil som ikke har blendet ned til parklys, vil ikke motgående trafikk klare å oppdage denne personen på mer enn 1 meters hold. 

Like oppgitt blir jeg når jeg opplever biler som står med nødblink i veikanten, uten å ha blendet ned. Møtende trafikk vil på avstand ikke kunne oppdage at nødblinken er aktivert, møtende trafikk vil heller ikke oppfatte at en bil står i ro når nærlys er tent, da det vanskeliggjør muligheten for å oppfatte om bilen er i bevegelse eller ikke.

Dette var mine tanker om belysning og lysbruk gjennom den mørke årstid. Håper dette innlegg kan bidra til mer bevisstgjøring rundt lysbruk.

 

 

04.11.2016

Da var det tid for den normalt sett vanskelige oppfølgeren, nemlig innlegg nr 2. Nå har sikkert alle lesere skapt seg forventninger, så da gjelder det jo bare å innfri..;)

Den kalde årstiden står foran oss, og er for øvrig godt i gang de fleste steder i Norges land. Denne tiden av året, forbinder man fra et bilmessig ståsted, mest med kaldstart og kosting av snø, samt skraping av is. Noen er heldige, andre er det ikke.

Kaldstart i en hel haug med minusgrader er jo som de fleste sikkert vet, en påkjenning for motoren. For dieselmotorer er påkjenningen ekstra stor, da dieselmotoren sammenlignet med bensinmotoren, er tyngre å drive igang, samt tapper batteriet for ytterligere strøm. Og siden bensinmotoren i tillegg blir fortere varm, sier det seg selv at bensinmotoren takler vinterkjøring bedre enn dieselmotoren. Men, det finnes jo grep som kan gjøres for å eliminere påkjenningen som kaldstart medfører. Det finnes tiltak som både kan koste både 6 sifrede beløp samt 4 sifrede beløp. Den dyreste varianten, er jo om man er så heldig være bemidlet til å kunne bygge garasje, eller kanskje har det fra før. Det vil for øvrig kun hjelpe deg når du er hjemme, men kan likevel være gull verd.

Men det finnes jo som nevnt tiltak som er betydelig rimeligere, nemlig motorvarmer. I Norge er det i hovedsak 4 typer motorvarmere som er vanlig, og det er Webasto, Eberspächer, DEFA og Calix.

Webasto og Eberspächer er av typen parkeringsvarmer som drives av bensin/diesel, DEFA og Calix drives av 220v strøm. 

På de fleste europeiske biler, og særlig tyske biler, er det som regel mulighet for å få webastovarmer fabrikkmontert tilleggsutstyr, og dermed integrert i bilens originale styringssystemer. Dette har sine klare fordeler, særlig med hensyn til pris. Flere bilmerker, deriblant Volkswagen og Mercedes-Benz kjører kampanjer på dette til rabatterte priser for de som kjøper ny bil i vinterhalvåret. Har sett kampanjer både hvor det koster ca kr 5000 og kr 10 000 ekstra. Når man vet at det koster ca kr 20 000 å få dette ettermontert, sier det seg selv at webasto er smart velge som fabrikkmontert utstyr.

Mercedes Benz bruker Eberspächer i sine nyttekjøretøyer (V-klasse/Viano og Sprinter). Mine erfaringer med Eberspächer i MB`s nyttekjøretøyer, er at det fungerer fint de første 150 000 km, men så kommer problemene. En årsak, kan antageligvis være at diverse komponenter sitter utsatt til i motorrommet, slik at systemet derfor kan være ømfintlig for steinsprang og veisalt.

Men mange lurer sikkert på hvordan virkemåten er. Det kan forklares så enkelt at en varmeelement som brenner diesel, forvarmer motoren i et gitt antall minutter før start, på mange biler er varmeren programmert til å gå i ca 30 minutter når den startes. Det betyr at etter 30 minutter, har man varm bil, både mtp motor og kupe (forutsatt kupevarmer). Motorvarmeren drives av bensin/diesel og kupevarmeren drives av bilens batteri.

Mange forveksler motor og kupevarmer fra webasto, med en vanlig kjørevarmer, hvilket er 2 forskjellige ting. Kjørevarmerens oppgave, er å holde en dieselmotor varm på kalde dager, da dieselmotoren som regel ikke klarer å holde driftstemperatur på 90 grader celsius uten å kjøres på høye turtall når gradestokken passerer et visst antall minusgrader. I tillegg er hensikten å holde varmen når motoren går på tomgang. Alle som har kjørt dieselbil, har nok helt sikkert erfart at motoren blir kald når den står og bakker på tomgang, samt at varmeapparatet dermed ikke klarer å levere varmluft.

Når det gjelder DEFA, er man avhengig av tilgang på 220v strøm for at den skal virke. Systemet er norskutviklet, og forkortelsen står for Didrik Eidsvig Fabrikker. De utviklet deres første motorvarmer tilbake i 1960. 

DEFA warm up er en forholdsvis rimelig investering. Full pakke med motor og kupevarmer, får man ettermontert for ca kr 6 000,- . Legger man litt mer penger på bordet, er det mulig å få batterilader og styring via app integrert i systemet. Fordelen med DEFA, er at det er et rimelig, driftssikkert system og er særlig egnet om man har mye småkjøring. Webasto til sammenligning, er selvsagt også mulig å bruke på småkjøring, men man må være obs på at man bør kjøre like lenge som brenneren har vært i drift. Hvis ikke, vil batteriet over tid tappes for strøm, og man risikerer flatt batteri. Hvis man derimot husker på å vedlikeholdslade batteriet ved jevne mellomrom, har man forøvrig løst denne utfordringen.

Så hva er best, Webasto eller DEFA? Begge deler gjør jobben bra, men det blir jo en vurdering hva som passer den enkelte best. Webasto har jo styrken i at man ikke er avhengig av stikkontakt for å kunne brukes, men man må huske å lade batteriet med jevne mellomrom hvis man har mye småkjøring. En annen ulempe, er at ved feil bruk over tid, kan det bli feil på systemet, noe som kan være kostbart å reparere. Det er viktig at brenneren får brenne i minst 30 minutter når den har startet, hvis ikke vil brennkammeret kokse, noe som vil hindre brenneren i å antenne. Men i en del nyere biler, er heldigvis systemet blitt ganske idiotsikkert, da brenneren er programmert til å brenne seg helt ferdig, for å hindre nettopp dette.

DEFA motor og kupevarmer, kan brukes uten at det går ut over batteriet, ulempen er at man må ha tilgang på stikkontakt for å kunne bruke dette. Men dersom man har tilgang på dette både hjemme og på jobb, vil dette likevel være en utmerket løsning. Det er også få muligheter for feil bruk av systemet, noe som så godt som eliminerer muligheten for at feil kan oppstå.

Det som er hevet over en hver tvil, er at begge systemene gir deg varm bil, varm motor og isfrie ruter. Attpåtil oppnår man et lavere forbruk av drivstoff, og dertil reduserte utslipp.

 

I min forrige bil, var det DEFA motor og kupevarmer m/batterilader og elektronisk timer. Dette fungerte helt utmerket, og det var utrolig praktisk å hver morgen kunne sette seg inn i en varm bil. Det skal likevel nevnes, at når utetemperaturen passerte 15 minusgrader, kunne kupeviften på 1200W være litt underdimensjonert. Vifta er enkel å bytte ut om det trengs, DEFA leverer kupevifter som leverer opp til 2100W.

I min nye bil er det fabrikkmontert Webasto m/fjernkontroll. På forhånd var jeg spent på hvordan dette ville fungere, da jeg har en del småkjøring. Til nå har systemet fungert utmerket. Hvordan føles det? Jo...det føles akkurat som å legge seg i senga når dama di/typen din har ligget der en stund og varmet opp senga..Hvordan det derimot føles for den som ligger i senga fra før, er en helt annen sak...;) Motorvarmeren er som panelovnen på soverommet, mens kupevarmeren er som det elektriske varmeteppet i senga.

For å forbygge problemet med flatt batteri, har Volkswagen løst dette med å plassere 2 batteri i bilen, ett til start, samt ett til forbruk. Systemet er også programmert til å brenne i 30 minutter, slik at problemet med koksing i brennkammeret unngås. I tillegg var jeg så heldig at brennkammeret på min bil, var byttet på garanti før jeg kjøpte den. Og siden jeg bor bare 5 km fra jobb, var jeg også spent på om motoren rakk å bli ordentlig varm på denne distansen. Svaret er at motoren blir nesten varm, ikke 90 grader riktignok, men et sted mellom 70 og 80 grader celsius. Og siden bilen har DPF (Diesel Partikkel Filter), er det viktig at motoren blir varm hver gang, hvis ikke vil partikkelfilteret over tid bli tett, noe som kan være kostbart å bytte ut (ca kr 20 000). Det hevdes riktignok at DPF kan brennes rent ved å blåse motoren ren, dvs kjøre på litt ekstra høye turtall i et X antall minutter. Av miljøforkjempere hevdes det at DPF skal kunne redde verden ved å redusere utslippene fra biltrafikken. Men om det er en FAKTISK gevinst ved dette kan nok helt sikkert diskuteres. Fra enkelte hold hevdes det at målinger etter ECE standarden kontra det som blir resultatet i praksis, ikke nødvendigvis samsvarer.....

 

01.11.2016

Etter å ha blitt oppfordret til å skrive om et bilrelatert tema, bestemte jeg meg for å rett og slett ta utfordringen.

Da jeg har registrert at de fleste blogger, ofte omhandler typiske tema som fenger den feminine del av befolkningen, tenkte jeg at en bilblogg kunne være et passende utgangspunkt for å kunne dele sine betraktninger ang tema av autofil karakter.

Jeg har i alle år vært VAGfanatiker, og naturlig nok eid noen av disse også. For de som ikke forstår begrepet VAG, så snakker vi her om Volkswagen Group og tilhørende bilmerker, i hovedsak VW, Audi, Skoda og Seat.

Den første i rekken jeg eide, var en 1992 modell VW Caravelle T4. Den var kjøpt ny av min far, og var i mitt eie fram til 2007, da den hadde nådd hele 376 000 km på telleren. Denne ble så avløst av en bil jeg hadde drømt om helt siden den ble lansert i 1997, nemlig Audi A6 C5, 2.4 V6 tiptronic. Denne ble i 2010 videre avløst av en 2001 modell VW Passat 2.8 V6 4motion tiptronic, en av de få bensinutgavene av faceliften 3BG som ble solgt ny i Norge. En såkalt sleeper av en bil, som de færreste forstod hadde hele 193 hk under panseret, siden 90% av norsksolgte passater av denne modellen, var en 1.9 TDI. Denne høsten (2016) var det igjen tid for bilbytte. Det ble en grundig prosess, der det måtte gjøres flere vurderinger ang hvilken bil det skulle satses på denne gangen. 4WD og automatgir var jo et must, siden jeg hadde blitt godt vant til dette fra før. Men et prinsipp måtte likevel brytes, og det var prinsippet om bensinmotoren. Etter å ha kjørt bil med bensinmotor siden 2007, hadde jeg blitt vant til bensinmotorens fordeler og gleder mtp både gangkultur, varmeproduksjon, lavt støynivå og grom lyd. Ikke minst, siden jeg har noe småkjøring, har jeg alltid ment at bensin ville være det beste for meg, da bensinmotoren blir mye fortere varm kontra dieselmotoren. Men jeg innså at å finne den ønskelige kombinasjon med 4WD og automat innenfor mitt budsjett, ble umulig dersom jeg ikke satset på dieselbil. Og når det attpåtil slo meg at jeg faktisk kjører hele 20 000 km årlig, så fant jeg ut at diesel også ville være økonomisk fornuftig, selv om diesel og småkjøring som regel ikke er en god kombinasjon. Riktignok har dieselbiler begynt å få et dårlig rykte mht luftkvalitet i norske byer, men det ville uansett være lite relevant for meg da jeg bor i distriktsnorge, fjernt fra disse utfordringene.

Og da fant jeg ut at en VW Passat 3C 2.0 TDI 4motion DSG ville være et bra valg for meg. Og så en dag, dukket det opp en annonse på FINN, en riktig utstyrt bil i riktig farge til en fornuftig pris, til salgs hos Møller, attpåtil med bruktbilgaranti. Og at bilen i tillegg var kjørt i mitt hjemmedistrikt, fjernt fra Oslogrytas fryktinngydende saltsørpe, var jo heller ikke feil. Siden bilen har DSG kasse, følte jeg for å gjøre litt grundig research rundt dette, for å sikre at det ikke skulle medføre noen negative overraskelser. Researchen ga meg gode nyheter, noe som beroliget meg. Det som satte en ekstra spiss på helhetsinntrykket, var den originale R-line stylingpakken som gjør det lille ekstra. I tillegg er jeg skiltnerd av natur, og kan finne på å velge bort en bil bare pga bokstavene i regnr. Er jo tross alt ikke alle bokstaver som er like velklingende i øret. Denne gangen ble det heldigvis ikke noe tema. Når sant skal sies, kan regnr på en del premiumbiler faktisk påvirke andrehåndsverdien. Det er jo en grunn til at mange MB, Audi og BMW eiere i Bergen ikke vil ha lokale skilt......

Etter litt ekstra research om viktige momenter rundt bilen, valgte jeg å slå til, kjøre til Gjøvik og ta min daværende bil i innbytte i midten av september 2016. 

Og det danner en del av grunnlaget for hva denne bloggen skal handle om, blant annet mine erfaringer som eier av en 2010 modell VW Passat 2.0 TDI 170 hk 4motion DSG.

Fortsettelse vil følge.....

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Desember 2016 » November 2016
Autobloggen

Autobloggen

34, Evenes

En bilinteressert ung herremann født samme året som Italia vant fotball-VM i Spania med Dino Zoff som kaptein...

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits